Sulten og Shabby @ Honolulu - Torsdag 12. August 11.40PM Lokal tid.

Sitter i senga på et halvmørkt småshabby hotellrom på Honolulu. Er sulten, varm, tidsforvirra og spent. Det er varmt som bare det sjøl om sola har gått ned for lengst, lufta er så fuktig at man virkelig får følelsen av å puste damp. Det er ganske rolig no, bur på et avsidesliggande hotell som heite Pacific Marina Inn. Det einaste eg hører er den jevne (men jævlig intense) duren av ventilasjonsanlegget, avbrutt av brølene fra flymotorer under take-of og landing. Det har vært en lang tur fra Bergen; no gjenstår berre strekninga Honolulu – Hilo, og den turen blir unnagjort i morgen. Reiser i vei klokka 11.50 AM med Hawaiian Airlines, og ankommer Hilo en snau time seinare. Det skal bli godt å komme fram og bli litt kjent med byen, og ikkje minst å få tatt det med ro et par dager på et litt finere hotell en det eg akkurat nå befinner meg på.

Turen har vært både flott og mindre flott. Reiste sammen med Julie heilt til Honolulu, det var kjempekjekt. Vi begynte som kjent reisa i Bergen, tok et ekstremt langt og gammelt rødt tog til Oslo. Der hadde de faktisk ei kafetralle i stedet for kafevogn, fikk litt assosiasjoner til en viss annen ekspress. Det var grått heile veien til Oslo, så desto større grunn til å glede seg til turen som venta.

Når vi kom til Oslo drog vi med oss de svære koffertene våres og gikk av sted for å finne en taxi vi skulle ta til søsteren til Julie. Oslo ved midnatt er ikkje akurat idyllisk; og etter å ha sett x ant overfulle/rusa folk med syk oppførsel kom vi oss i en taxi til Majorstuen. Har aldri før sett prostitusjon så åpenlyst, på 5-6 gatehjørner etter kverandre stod 5-6 udiskrete prostituerte og venta på kunder. Det er bare trist. I alle fall; vi bestemte oss for å døgne hos søsteren til Julie, for å prøve å komme litt på forskudd av det framtidige jetlaget; det var uansett bare timer før vi skulle til flyplassen. Klokka litt over fire halte vi oss ut døra og til flybussen. Det gikk rimelig greit med innsjekk og sikkerthetskontroll, som forventa. Vi blei veldig letta over at bagasjen kunne sjekkes inn heilt til Honolulu. Klokka 07.50 gikk flyet til London – Heathrow, overfarten tok 2,5 timer. I London var det bare å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen, og finne seg et sted å vente på neste flight. Vi var begge ødelagte av trøtthet, og da rimelig tiltaksløse, så vi satte oss like godt bare ved gaten og spiste litt frukt. Nam.

Klokka tolv gikk turen videre til LA med British Airways. Eg var skrubbsulten og gleda meg til middagsserveringa om bord, men presterte å sovne rett før den ble servert, og våkna rett etter serveringa var over. No dinner for me. Haha. Deretter fulgte 9 sultne timer, før den andre serveringen kom med sandwich som smakte grusomt (smak) og herlig(det var jo mat) på samme tid. 11 Tima på et fly er rimelig hardt, særlig når setene bare kan lenes et par cm bakover, og man er shabby av alle timane på reisefot. Bytta fra film til film i underholdningsskjermen i setet foran, men enda stort sett bare med å halvslumre.

Vi ankom Los Angeles klokka 15.10 lokal tid, dvs tre ”klokketimer” i lokale tider etter London, men i virkeligheten etter en 11 timer lang flight. Er det rart man blir tidsforvirra? I alle fall; vi forventa at LAX skulle bli kjemperolig og at vi kunne vandre litt i butikker osv., men så fikk vi beskjed på flyet om at alle måtte hente bagasjen sin og sjekke inn på nytt i på LAX siden det var første ankomststed i USA og bagasjen skulle gjennom tollen. Etter en småskummel sikkerhetskontroll med strenge spørsmål fra en enda strengere sikkerhetsvakt stilte vi oss opp ved bagasjebandet og venta. Og venta. Og venta. Klokka tikka, ingen bagasje kom. Vi snakka med de som jobba der, og fikk inntrykk av at bagasjen kanskje blei sendt videre til Honolulu likevel. Den kom i alle fall ikkje der. Vi måtte komme oss videre til sjekk-inn og sikkerhetskontroll; men når vi kom til British Airways sin skranke viste det seg at det var american airlines som skulle fly oss til Honolulu; sjøl om til og med flightnummeret vårt sa BA276; altså BA for British Airways. Litt forvirrande. Vi måtte da ut og over til Terminal 4 i et anna bygg. Etter diverse somling (man blir fort sykt ulogisk og treg av å være overtrøtt) kom vi oss til rette gate, og rakk akurat å ta en tur for å ordne oss på toalettet der. Etter mange timer på reis er det ubeskrivelig herlig med vann, såpe, tannkost osv. Deretter kjøpte vi kver vår adapter, og kom oss til gaten.

På overfarten til Honolulu, som for øvrig tok rundt 5-6 timer, blei vi kjent med ei utrolig koselig amerikansk dame ved navn Debbie. Ho hadde flytta fra USA Mainland til Hawai’i, og elska det der. Ho hadde masse fint å fortelle, blant anna blei eg spesielt begeistra for å høre at det ca ikkje fins verken slanger eller store edderkopper på Hawai’i. Altså; det fins, men visst nok særs lite. Flyvertinnene var veldig amerikanske, og fleire av dei bar preg av plastisk modifisterte ansiktstrekk; type botox-panner og botox-lepper. Både fascinerende og skremmende på samme tid.

Vi kom fram på Honolulu International Airport rundt klokka ni lokal tid; men klokkeslett betyr egentlig ikkje så mye, alle tidssonene som krysses gjør at tid blir en veldig merkelig og diffus greie. Har akurat nå ingen følelse av kortid på døgnet det er. Sært. I alle fall: vi gikk for å hente bagasjen, og gjett ka: den kom IKKJE. Etter å ha stått i kø for baggage claim i en times tid fikk vi vite at pga streik i british airways hadde bagasjen blitt stående igjen på Heathrow i London. Det var en særs kjip melding å få etter 48 tima reising og en passe stor trang til å skifte klær og ha tilgang til div toalettsaker osv. Fikk beskjed om at eg får bagasjen min til Hilo på Lørdag, Julie får sin her i Honolulu fredagskveld. Julie møtte vertsfamilien som ho skal bo hos ei ukes tid til ho finner seg leilighet; de var kjempekoselige!

Ette ren lang reise gikk vi i kveld (torsdag) kver vår vei i ellevetida, ho til vertsfamilien, og eg fikk bestilt meg en shuttle-buss bort til hotellet. Er på andre sida av verden, og er nesten roligere enn eg hadde trodd. Glede meg til å komme meg til Hilo; blir nødt å kjøpe inn litt klær og nødvendige greier, heldigvis har man forsikring.

Ciaoooo!